Til Noreg der kjærleik ventar

Til Noreg der kjærleik ventar blei et strålende eksempel på samarbeid mellom amatører og profesjonelle og mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn.

Med en håndfull dramatiske verker bak meg og ikke minst med erfaring fra å møte en totalt fremmed kultur i Øst-Afrika der jeg måtte lære meg et helt nytt språk, følte jeg meg rustet til denne oppgaven. Men jeg var spent på hva som skulle møte meg. Vi brukte mesteparten av tida til å prate, tolke, oversette, le, gråte, danse, improvisere, prate, skravle, skravle, skravle, synge og leke, bli fortrolige, forstå og få tillit.

Premieredatoen nærmet seg, dette skulle bli et skuespill om kjærlighet som skulle vises på en amatørteaterfestival, men hvor er manus? Skuespillerne fikk utkast til scener og kunne melde tilbake om det var noe jeg hadde misforstått eller noe de ikke ønsket å ha med i stykket. Jeg korrigert og strøk. Noen skuespillere kom med tekst som de heller ville ha med. Instruktøren flytta om på rekkefølger. Noe manglet. De improviserte og vi endra og føyde til, og så var det premiere med ditto nerver. Salen sydet av folk og hudfargene var ikke bare rosa denne gang. Min forventning var at skuespillerne nok skulle klare å sjarmere publikum. Det klarte de og mer til. De klarte å få formidlet glede, vemod, styrke, trass og håp. Og vi kunne feire.

Dette prosjektet var et samarbeid mellom Noregs Ungdomslag som var initiativtaker og hadde ansvar for økonomi og organisering, Nordic Black Theatre som stilte med instruktør, og Det Norske Teatret som stilte prøvelokaler, scene, scenografi, lys, lyd, kost og mask. Norsk Teaterråd ga støtte til manus.

De seks kvinnene kom man i kontakt med gjennom oppslag og annonser i lokalaviser. De delte modig og raust av sine erfaringer og sto hver i sær fram med sin egenart og sin unike historie. En mannlig skuespiller kom inn i sluttfasen og spilte rollen som mann i seks versjoner. To musikere, med afrikansk kora og norsk fele, arrangerte og framførte musikken. Musikken sammen med scenografien, kostymene og sminken ga forestillinga et ekstra løft.

til-noreg 560

Foto: Magnus Popp

Medvirkende

Ide: Mara HB Akantalicio
Manus: Ingeborg Eliassen etter skuespillernes egne fortellinger
Regi: Cliff Moustache
Scenografi og kostymer: Mia Runningen
Rekvisitter: Henriette Jevnaker
Lys: Gyril Høgberg og Gina Søderstrøm
Lyd:Christopher Woxholtt

Skuespillere:
Kavitha Aske
Elvira Michaeli
Dilek B. Carelius
Aina Gnoutou Schjørlien
Dulce V. Aristorenas/ Mara HB Akantalicio
Veronica Salinas Watle
Marius Leknes Snekkevåg

Musikere: Alion Cissiko (kora) og Øyvind Rauset (fele)
Scene: Andreas Zsidek og Herve Huck

Program, Det Norske Teatret

Presse

Kvinner langt hjemmefra, Drammens Tidende
Teater, et kvantesprang for integrering, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Damer med mot, Aftenposten
Flerkulturell kjærlighet, Utrop.no
Nye stemmer nye utfordringer, Vårt Land
Kor kjærleiken ventar, Universitas
Der kjærleik ventar, Nordstrand blad
Skjebneteater fra innvandrerkvinner, VG
Spiller sitt eget liv, Dagbladet

Manuskriptet er trykt i Dokumentarteater, Andre Akt forlag. Bestill boka her eller manus i Manusbanken