I boks

Fire monologer og en sang

Hvem er disse gamlingene som fortsatt har fasttelefon, som tusler rundt på kjøpesenteret, som sitter i stolene sine på pleiehjemmet?

Gjennom smale glassruter kan du betrakte en levende gamling mens du lytter til tankene hans/ hennes i hodetelefoner. Du velger selv hvem du vil kikke på, lytte til og hvor lenge. Monologene har forskjellige stemninger, glad, trist, forvirret, morsom ...

I boks kan vises på festivaler, utstillinger og andre arrangementer. Ta kontakt for mer informasjon.

 

På siste etappe blir mange av oss usynlige,
gjennomsiktige.
Mange blir lavmælte, kanskje helt stumme.
Hvordan er det da å leve?
Hvem er vi for oss selv?
Hvem er vi for den andre?
Hvordan er det å være den siste når alle nære har forlatt denne verden?
Hvordan er det der inne?
Innestengt?

'Atten, sytten, seksten
Fra døra og bort til heisen er det atten skritt
I sta var det atten skritt
Skal ikke forundre meg om det er flere no enn i sta
det blir flere og flere 
Elleve, ti, ni
Hjertet hamrer som på en unghingst,

snike hånda ned i lomma,
må ikke få overhaling ...'

(Fra monologen Kompasset)

logo forsiden

Medvirkende

Tannpirkeren – Geddy Aniksdal
Engelen – Stein Winge
Bolet – Berit Ågren / Kari Onstad Winge
Kompasset – Sturla Leth-Olsen / Bjørn Sundquist
Sangen – Kine Bendixen

Idé og manus: Ingeborg Eliassen
Regi og lyd: Elin Hassel Iversen
Utøvende produsent: Siri Kvitvik
Scenografi, kostymer: Elin Hassel Iversen og Siri Kvitvik
Foto og film: Evald Otterstad/ Aminda produksjoner
Snekker: Guttorm Halvard Sæter
Scenografiassistent: Astrid Klara Mjøen
Snekkerassistent: Michael Sæter
Ansvarlig produsent: Andre Akt

Premiere på Nesodden 25.09.2020

Presse

Gammel, I Boks, og Fem forestillinger om døden _ Dramatikerforbundet

Publikum har ordet

Dette var så fint! Alt sammen. De levende indre monologene. Stemmene; så gjennomført musikalsk gjort, og det forunderlige med disse boksene vi kunne titte inn i … - Anne Lande

– Et nydelig prosjekt - som ikke trenger seg på og mater meg med mening, men tvert imot gjør meg til medskaper. Det er vemodig og tankevekkende å kikke på mennesker buret inne, fratatt evnene til å forstå verden, dømt til å leve i fortid. Jeg tenker på om det er trist eller ikke, og om det er ønskelig eller mulig å unnslippe denne framtiden. - Liv Heløe

Takk for rå og rørende forestilling/installasjon. - Siri Harr Steinvik

– I Boks – installationen berörde mig starkt! Den lämnade spår i mig. Ensamheten i boxarna kan kanske påminna oss om att vi måste dansa så länge vi bara kan?
Jag skulle önska att många fick se I Boks, då den så starkt och berörande visar fram just denna ensamheten.
Kanske kan den väcka oss till handling för att förhindra att just detta sker.Tusen tack, för en föreställning som berörde mig starkt och som fortsätter att leva i mig! - Erika Vuorinen

– Fikk meg til å tenke over gamle menneskers situasjon. Ensomhet og utenforskap, men også innsyn i deres følelses- og tankeverden, hvor livet går videre selv om det meste har stoppet opp. Synes ideen bak gir en viktig påminnelse om at livene til gamle mennesker ikke spiller seg ut for åpen scene. Vi fikk et innblikk i gamle menneskers liv, men også en opplevelse av tragisk lukkethet som velferdsstaten skaper. - Lars Michael

– 3-åringen Luna storkoste seg med forestillingen/installasjonen «I Boks» her på Nesodden forrige lørdag. Var tydelig veldig spennende å sniktitte på et gammelt menneske mens man fikk en monolog servert på øret. Fult fokus fra treåringen, men også tidvis gapskratting (det er ett troll der inne!!). Befriende det, når vi voksne absolutt ikke er ment til å gjøre det samme. Etter ett kvarter måtte jeg si at nok var nok, da klarte jeg ikke å holde henne oppe lenger. - Arne S. Kvalvik

– Og takk for vakker og original og tankevekkende installasjon/forestilling. - Jesper Halle

– Titteskap, noens tanker på øret. Fantastisk, gripende, mange besøkende, god stemning og mange ettertenksomme fjes observerte jeg. Må prosjektet nå langt utover Nesoddens grenser og få et langt liv. - Liv Jessen

Tanker bak I boks

De gamle
De som bærer med seg et helt liv
De som en gang ga omsorg
De som nå må ta imot

Våre erfaringer er lastet ned i bøker og digitale media
og de kloke beslutninger
kan omkalkuleres i løpet av
brøkdels sekunder.
Oldingens visdom er overflødig.
Tilbake er bare det forfalne skallet,
det hjelpeløse,
det som belaster og sinker.
Oldingen er like ubrukelig som spedbarnet,
bare mye tyngre å flytte på,
med skarpere dunster og uten spedbarnets
åpne framtid.
Pleiepasienter,
gamle, uproduktive og hjelpeløse
ligger
sitter
går
uhyre langsomt
sykeseng
rullestol
gåstol
får ikke gjort det de ønsker å gjøre
får ikke sagt det de vil si.

Vi setter dem bort og glemmer dem, nesten.
Skammer de seg?
Tal sakte – gå stille