Uimotståelig søte kattunger! Og nå er det bare en igjen og den kan Ingerlinn få. Helt gratis! Men mamma og pappa hadde ikke tenkt å skaffe noe husdyr. Spesielt ikke katt. Som kjent kan katter lage kloremerker i møblene. Dessuten kan de bli overkjørt og dessuten - små søte kattunger blir en gang store og kanskje sure, egenrådige katter som ikke er glad i å leke. Og dessuten: hva i all verden skal vi gjøre med den når vi skal på ferie?

Det er bare det at Fru Hagebrink har forsnakket seg så nå vet Ingerlinn at kattungen kommer til å få ei sprøyte hos dyrlegen dersom hun ikke får den med seg hjem. Ingerlinn må redde den fra døden,

«Det er fascinerende å se hvordan tredjeklassinger kan bli helt oppslukt av det som skjer på scenen når skuespillere er på besøk." (Trygve Lundemo Adresseavisen)

Stykket har fire roller, om man ikke som Trøndelag Teater lar en skuespiller få rollen som katt.

Varmt kattedrama skriver Terje Eidsvåg i Trønderavisa(?), og det er varm og myk pels, kjærlighet og kos – i starten. Men i dette stykket taes konflikten på alvor. «Det er befriande å sjå ei barneframsyning der moralen for det første er å gjere opprør, og der konflikten er akseptert som ein konflikt, og ikkje løyst i lutter kardemommeidyll, men tvert om, ved at den eine parten vinn og den andre tapar.» (Amund Grimstad, Klassekampen )