Ein vakker dag
Dette er en fortelling om båndet mellom foreldre og barn, om lengsel og håp - følelser som alle kan kjenne seg igjen i. Boka er spennende og fargerikt illustrert av Justyna Nyka som blant annet har vunnet departementets illustrasjonspris for barne- og ungdomslitteratur. Boka er skrevet av Ingeborg Eliassen og utgitt på Orkana forlag.
Det tok mange år å finne ut hvordan Ein vakker dag skulle skrives forteller Ingeborg Eliassen
Jeg ville fortelle historia om det vesle barnet som blei forlatt av en av foreldrene, men jeg klarte ikke å bruke sosialrealisme, jeg måtte låne formen fra eventyret. Jeg liker ikke å gi dyr menneskelige egenskaper, men denne gangen måtte jeg ty til dyreriket for å få til å fortelle det jeg ville.
Det var ein gang ein snart-mammafugl og ein snart pappafugl som hadde bygd eit fint reir. Reiret hadde dei ikkje bygd berre til seg sjølve.
Neida, snart-mammafuglen hadde noko stort og tungt inni magen og no hadde snart-mammafuglen og snart-pappafuglen forstått at det store tunge var eit egg.
Jeg fikk først voksne konsulenter til å lese manus. En leser sa at hun skulle ønske at hun hadde hatt ei slik bok da hennes mann forlot henne og sønnen deres. Men forlaget sa nei takk. Jeg leste teksten for fjerdeklassinger på Hitra og Steinkjer og ungene satt som tente lys. Var det en tåre du tørket under brilleglasset, lærer, der du stod borte ved døra og fugte med? Så leste jeg for en flokk store og små barn i fjellbygda Nordli i Nord-Trøndelag. En liten førsteklassing tok ordet og fortalte om sin opplevelse av å bli forlatt av sin far. På lærerværelset fikk jeg vite at denne gutten aldri før hadde turt å ta ordet i klassen.
Nå var jeg helt sikker på at dette måtte bli bok. Men jeg fikk et nytt nei og to uavhengige konsulenter som hadde fine ting å si om manus, avrundet uttalelsen med at det var tydelig at forfatteren var mannshater. Nå var jeg forvirra og nær ved å gi opp. Jeg mente at jeg ikke hadde satt pappaen i dårlig lys. Jeg ønsket jo tvert imot at barnet ikke skulle hate den ene halvdelen av sitt opphav, sin opprinnelse, sitt arvestoff. Jeg klagde min nød til min gode venninne Tine.
- Skift kjønn, sa hun.
- Hæ?
(Pause)
- Ja, akkurat.
Så gjorde jeg det. Skifta ut alle pappafugl med mammafugl - og omvendt. Historia blei sårere og farligere. Jeg skylder å takke alle store og små som har oppmuntra meg over år. En spesiell takk til fuglemannen Nils Røv som leste manus med fugleblikk og blant annet forklarte meg at dette måtte være en rovfugl siden den la bare ett egg.
