I boks er en levende utstilling av eldre pleietrengende.

Skuespillerne beveger seg i små rom i stiliserte og repeterende mønstre. Publikum ser skuespilleren gjennom en spalte inn i noe som ligner en container. Uttrykket er lavmælt. Her har publikum mulighet til å velge bort slik vi til daglig “går utenom”.

Vi tror at de som velger å oppsøke verkene vil få desto sterkere møter. Skuespillerne har på forhånd lest inn hver sin monolog som publikum lytter til gjennom hodetelefoner.

Når en publikummer kobler seg til med hodetelefoner, går han/ hun, i konkret forstand – rent fysisk – ett skritt i møte med karakteren. Ved å gi publikum mulighet til å velge hvem de vil lytte til og hvor lenge, tror vi at møtene som oppstår mellom publikum og monologene blir ekstra sterke.

Atten, sytten, seksten
Fra døra og bort til heisen er det atten skritt
I sta var det atten skritt
Skal ikke forundre meg om det er flere no enn i sta
det blir flere og flere 
Elleve, ti, ni 

Medvirkende

Du får se: Geddy Aniksdal, Stein Winge, Berit Ågren, Sturla Leth-Olsen
Du får høre: Geddy Aniksdal, Stein Winge, Kari Onstad Winge, Bjørn Sundquist, Kine Bendixen
Foto av skuespillerne er fra prøver på I Boks i mars og august 2020.

Geddy Aniksdal
Stein Winge
Sturla Leth-Olsen
Berit Ågren
Kari Onstad Winge
Bjørn Sundquist
Idé og manus:Ingeborg Eliassen
Regi og lyd:Elin Hassel Iversen
Utøvende produsentSiri Kvitvik
Scenografi og kostymerElin Hassel Iversen og Siri Kvitvik
Foto og filmEvald Otterstad / Aminda produksjoner
Ansvarlig produsentAndre Akt

Våre tanker bak I Boks

De gamle
De som bærer med seg et helt liv
De som en gang ga omsorg
De som nå må ta imot

Våre erfaringer er lastet ned i bøker og digitale media
og de
kloke beslutninger kan omkalkuleres i løpet av
brøkdels
sekunder.

Oldingens visdom er overflødig.
Tilbake er bare det forfalne skallet,
det hjelpeløse,
det som belaster og sinker.
Oldingen er like ubrukelig som spedbarnet, bare mye
tyngre å
flytte på, med skarpere dunster og uten spedbarnets
åpne
framtid.

Pleiepasienter,
gamle, uproduktive og hjelpeløse
ligger
sitter
går
uhyre langsomt
sykeseng
rullestol
gåstol

får ikke gjort det de ønsker å gjøre
får ikke sagt det de vil si.

Vi setter dem bort og glemmer dem, nesten.
Skammer de seg?
Tal sakte – gå stille